Vil du være 100% hjemmeværende eller i jobb?

Jeg er veldig tradisjonell. Det vil si at jeg ønsker å være hjemmeværende med barn, og at Sondre er ute i jobb og forsørger oss. Jeg elsker å være med Sarah, ordne i huset og lage mat til familien min, og kunne tenkt meg det 100%. Idag er jeg hjemmeværende på deltid. Det vil si at jeg jobber fast to dager i uken og annenhver lørdag. Det funker for meg, og jeg trives med det, men jeg skulle ønske jeg kunne vært mer hjemme. Av og til føler jeg også at det er godt å komme meg på jobb, være på en annen arena, og komme meg litt vekk fra husvask, rydding og andre vanlige gjøremål. Men egentlig, så kunne jeg virkelig tenkt meg å være 100% hjemmeværende altså. Det funker ikke for oss akkurat nå, men kanskje en gang senere i livet? Tviler, med tanke på de kravene vi har for et hus, så må man jobbe som en maur for å kunne betale for noe sånt. 

Jeg har snakket med noen mødre, og som jeg opplever det, så er det ikke alle som deler den meningen som jeg har angående det å være hjemmeværende. Det er utrolig mange som trives i jobb, og som ikke ville byttet den bort for noe i verden. Kanskje jeg har en annen mening hvis jeg begynner i en "drømmejobb" som passer meg perfekt?
Jeg har uansett sagt til Sondre at jeg aldri ønsker å jobbe 100%, og det er han så og si enig i. Hvordan klarer man å ha overskudd til barn,husarbeid og alt annet i tillegg til jobben? Dessuten har jeg heller ikke et ønske om å ha Sarah i en barnehage på fulltid, for jeg er ikke helt for at barn skal se barnehage"tanter" eller "onkler" mer enn de ser foreldrene sine.
Det er også slik at mange kunne ønske å gå ned i stilling, for å være mer med barna, men de sier de ikke har råd. Familielivet er ikke lett, og økonomi har mye å si for familielivet. Jeg tenker også at det handler om prioritering. Er man villig til å leve litt trangere, og ofre sydenturer, røyken sin, impulskjøp og muligens andre ting, så tror jeg at man faktisk kan klare det uansett.
Kanskje det høres litt unyansert ut, men jeg tror virkelig at hvis en virkelig vil, så får man det til. Vi har fått det til, ved at jeg jobber littegrann deltid. Vi har også ofret dyre forsikringer, høy bredbåndshastighet, lavere tvutgifter osv, for å få det til. Det er trangere nå enn det har vært, men vi har det uansett veldig godt.


Uansett, så lurer jeg på hva dere tenker - Kunne du tenkt deg å vært 100% hjemmeværende eller vært 100% i jobb?



Sondre og Sarah fra 1 årsdagen hennes.
Min lille nydelige familie!

23 kommentarer

Mamma For Lille Tallak Elias

06.02.2010 kl.12:20

jeg er hjemme med lillemann nå for har permisjon men når den er over starter jeg på skolen for å få ferdig utdannelsen min,, når det er gjort må jeg ut i jobb og lillemann i barnehage,, å der har jeg faktisk ikke noe valg for jeg er aleine med han og da må jeg jobbe full tid.. ville ikke vært 100 % hjemmeværende, men kansje hat to dager i uka + søndag fri el noe :)
100 % hjemmeværende helt klart:) Føler denne tiden mens de er små aldri kommer tilbake, og det er jo sant! Noen ganger så skulle jeg ønske at man kunne velge uten at økonomi spiller en stor rolle.. =/

hestiaverden

06.02.2010 kl.12:31

Jeg har prøvd begge deler, og for min del var det nødvendig å være endel hjemme mens ungene var små. Nå er minstemann fjorten, og da er nattevakter et perfekt alternativ for meg. Sju nattevakter iløpet av to uker tilsvarer full jobb, og da har jeg alikevel endel tid hjemme. Jeg er også en tradisjonell husmor som liker å være husmor, så for meg hadde det helt sikkert funket å "bare" gått hjemme, men så var det de pengene da.. ikke bare nå, men også i forhold til pensjon og om jeg skulle bli alene av en eller annen grunn....

Janne Britney

06.02.2010 kl.12:34

Kunne ikke tenkt meg å være 100% hjemmeværende, men kanskje 50, hvis jeg hadde hatt en mann som jobbet. Men er helt ærlig talt ikke glad i husarbeide og matlaging i det hele tatt..Burde nok blitt en flinkere husmor.

Men etter å ha vært syk over langlang tid for noen årsiden, og ble "tvunget" til å være hjemmeværende, så har jeg vel fått litt stygga på det.

Men de som velger å være på fulltid å ta seg av hus, hjem og barn har min fulle respekt, for det er jo faktisk en jobb det også. Og en veldig viktig en sådan. De som velger den løsningen tat jo vare på verdier i samfunnet som er på tur til å forsvinne i vårt jag på penger og statussymboler.

Ha en fin lørdag :)

Divamamma

06.02.2010 kl.12:34

hestiaverden: Huff ja, de dumme pengene altså..

TONJE - mer enn bare ei mor

06.02.2010 kl.12:37

Det kunne jeg aldri tenkt meg å være hjemme 100% hadde nok mest sannsyneligvis gått på veggene.

Celestina

06.02.2010 kl.13:37

Jeg er nok litt gammeldags når det kommer til dette jeg også :) Jeg drømmer om å jobbe 50% den dagen jeg blir mamma, og jeg ser for meg å være hjemmeværende frem til barnet mitt blir 2 år. Synes i allefall at 9 månder er alt for tidlig å sende barnet i barnehagen (Ja selv om det bare er 50%) Jeg synes også det er viktig å ha tid til barna mine (når de en gang kommer) og jobbe fra morgen til sent på ettermiddagen hver eneste dag er derfor uakutelt!

Samboeren min jobber i Nordsjøen, så da vil han være mye hjemme, når han først er hjemme, å da passer det perfekt for meg å jobbe 50% så får barnet vårt være i barnehagen når min kjære er på jobb (ca 2 uker i mnd) Jeg er skeptisk til å skulle la barnet oppdras "av barnehagen" for barn som går 100% i barnehage, er jo faktisk mer i barnehagen enn de er med foreldrene.

Jeg tar nå en 5 år lang utdannelse, så å være 100% hjemmeværende er for meg uaktuelt. Synes man burde ha noe annent å ty til enn hjemmet og venner, kan nok fort bli til at man føler seg fanget i en daglig rutine.

matpakkemamma

06.02.2010 kl.13:47

Jeg er i permisjon nå, men skal være 100 % hjemme etter (fødsels-)permisjonens slutt. Mellomstemann skal gå 50 % i barnehage. Jeg er ikke noen utpreget husmor, så jeg er ikke hjemme for å stelle mer i huset, men jeg ønsker å tilbringe tid sammen med barna mine. Det betyr jo ikke at vi bare er HJEMME. Familien min er mye på tur hele året, og vi oppsøker andre som er hjemme med barn. Det er viktig å skaffe seg et nettverk. Ettersom mannen min tjener meget godt, kan vi leve romslig økonomisk selv om jeg ikke jobber. Etterhvert som de blir eldre, vil jeg gå ut i jobb igjen, av grunnene Hestiaverden nevner. Jeg har dessuten en høyere utdannelse jeg gjerne vil bruke mer etterhvert.

mammantiljessica

06.02.2010 kl.13:55

Jeg jobber 3 dager i uka,3 hver helg og noen ekstra dager.Vesla har 48% barnehageplass.

Jeg hadde flydd på veggene om jeg skulle vært 100% hjemmeværende.Det er utrolig godt å gå hjemme,men merka nå etter et år at det var godt å komme i gang igjen,selv om jeg ikke har noen drømmejobb akkurat.Jeg grua meg faktisk til å begynne å jobbe igjen,men det går helt fint.Tror noen lett kan bli arbeidssky av å gå for lenge hjemme,ser det på noen venninner.

Ikke er jeg glad i husarbeid heller...

Også var det de penga da,man overlever jo nesten ikke uten to inntekter i dag.

marita

06.02.2010 kl.15:50

Eg kunne tenke meg å vere 100% heimeverande, men da ville eg hatt eit stort hus med hage og stelle, og gjerne plana om fleire barn i nærmaste framtid.

Jeanette

06.02.2010 kl.16:09

Akkurat nå, grøsser jeg bare me tanken på å begynne å jobbe igjen:-S Men det forandrer seg forhåpentligvis når permisjonen går mot slutten;-)

Mamma Marita

06.02.2010 kl.16:11

Nå er jeg 100% hjemmeværende, og det stortrives jeg med :)

Beate

06.02.2010 kl.22:26

Jeg kan godt forstå dere som vil være hjemmeværende...og som er det, og har anledning pga en mann som tjener såpass at det er økonomi til det.. Men...for å være litt praktisk, så må dere huske på at dere taper pensjonspoeng, noe som kan medføre at man ender opp som minstepensjonist... Noe som dessverre er en typisk jente-ting.

Et ekteskap eller samboerskap er ikke nødvendigvis noe som varer evig.. og om du har brukt mange år av ditt liv på barn og familie, så er det mannen som vil sitte igjen med pensjonspoeng og høyere pensjon...

Greit nok om man man er sammen og lever like lenge. men om ikke så....

En grei ting å ha i tankene iallefall, når man vurderer en ev. hjemmeværende status....

Divamamma

07.02.2010 kl.21:12

Beate: Ja, det er igrunn veldig viktig å kunne ha det med pensjonspoeng osv i tankene. Jeg tror nok at jeg kommer til å bli jobbende i en 60% stilling, men kunne virkelig tenkt meg å vært 100% hjemmeværende over en liten stund.

Divamamma

07.02.2010 kl.21:13

Mamma Marita: Det skjønner jeg veldig godt! Misunnelig :)

Divamamma

07.02.2010 kl.21:13

Jeanette: hehe... Det forstår jeg veldig godt!

Divamamma

07.02.2010 kl.21:13

marita: Det er drømmen min det:)

Divamamma

07.02.2010 kl.21:15

mammantiljessica: Hehe.. Ja, godt vi er forskjellige! :) Vel, tror nok noe av grunnen til at jeg ønsker å være 100% hjemmeværende er fordi jeg aldri har fått være det. Jeg tok siste året på høyskolen 1 uke etter at Sarah var født. Så da var mannen min hjemme med henne. Jeg var uansett hjemme mye, og silte ut det fleste forelesningene som jeg ikke måtte reise på. Men ja.. jeg vil være en fri hjemmeværende mamma/kone uten å ha 10 kilo med byrder over skuldrene mine om at jeg må lese, skrive oppgaver osv.

Divamamma

07.02.2010 kl.21:17

matpakkemamma: Åh, det høres veldig bra ut. Ja, altså.. Jeg er hjemme mesteparten av tiden, men ikke 100% og vi finner på noe stortsett hverdag. Vi går jo blant annet i den åpne barnehagen 3 dager i uken. Noe som er bra både for meg og Sarah. Tror det er litt farlig, at når en først er hjemmeværende, så kan man isolere seg selv og barna inne. Det er ikke bra! Men misunner tilværelsen din.. :)

Divamamma

07.02.2010 kl.21:17

Celestina: Jeg er veldig enig med det du skriver!

Divamamma

07.02.2010 kl.21:18

TONJE: Hehe, godt vi er forskjellige da:)

Divamamma

07.02.2010 kl.21:18

Janne Britney: Jeg forstår virkelig hvorfor ikke du ønsker å være hjemmeværende 100% da altså. :) Ha en flott kveld:)

Divamamma

07.02.2010 kl.21:19

Cecilie: Jeg er så enig, så enig! Den økonomien får meg til å få grå hår.

Skriv en ny kommentar

hits