DivaMamma ♥ Bygger hus

Jøje meg! Her var det lenge siden jeg hadde vært. 

Jeg vet det er mange som går inn på denne bloggen, for så å gå videre til den nye bloggen min. 

Derfor tenkte jeg at det var like greit å skrive her også, at jeg har fått eget domene / ny adresse.

Den nye adressen er : www.divamamma.com 

Ta gjerne en titt!! :)

- Uthvilt

- Sol 

- Skyfri himmel

- Søndag

Ha en flott søndag!

Forresten, hva skal dere egentlig idag? 

Hvorfor ikke lage sitt eget potetgull? Det beste av alt er at du kan bestemme smak, og ikke minst bruke økologiske poteter. Økologisk billig potetgull. 

  

Da var det på tide med en liten oppdatering da. Jeg har rett og slett ikke orket å blogge i det siste, som jeg nevnte på det tidligere innlegget jeg skrev. Jeg tror energien er tilbake nå. Så derfor prøver jeg å sette meg ned foran pcen, og taste litt her for moroskyld. 

Ja, jeg nevte jo også at Sarah har hatt innkjøringsdager i barnehagen. Disse dagene var på onsdag, torsdag og fredag. Fredag var vel den verste dagen for meg. Jeg var der i ca. ti til femten minutter med Sarah, før jeg reiste igjen. Det var det de anbefalte meg å gjøre. Det var skikkelig sårt, siden hun gråt når hun så meg gå. Jeg sa selvsagt hadet og ga hun en klem, men hun registrerte ikke helt at jeg skulle gå før jeg begynte å bevege meg mot døren. Da måtte de andre trå inn og få henne til å tenke på noe annet. For en fæl følelse å bare gå fra barnet sitt, mens det gråter. Jeg stod en stund foran døren, men da hørte jeg det var stille. Så med andre ord, det gikk fort over! Heldigvis! 

Etter dette var det strake veien hjem. Jeg kjente en enorm tomhet, siden jeg er vant til å ha Sarah i baksetet i setet hennes. Nå var det bare meg, meg og meg. Hva gjør en når en bare er seg selv da? Vanskelig å si. Jeg tok meg friheten til å stikke innom en venninne på veien, og snakket litt med henne. For så å gå amokk i hjemmet. Når jeg velger å benytte meg av begrepet amokk, så gjør jeg det fordi jeg ble helt psyko når det gjaldt husarbeid og lignende. Jeg hadde altså to hele timer her i hjemmet. Og på denne tiden så rakk jeg å sortere skittentøy, sette på en vask, støvsuge huset, rydde huset strøkent, handle litt mat og bake fire brød. Litt av tiden utenom brukte jeg på å snikksnakke litt med en venninne. Jeg kaller det å gå amokk. Jeg løp rundt her i huset som en annen forvirret flue. Jeg bare følte jeg måtte rekke mest mulig. Dessuten så fikk det tiden til å gå. Jeg var svett og trøtt etter jeg var ferdig. Så når vi skulle ha en "bli-kjent-samtale" i barnehagen igjen, så satt jeg bare å gjespet. Jeg måtte be om unnskyldning opptil flere ganger. Hehe, det morsomme er at de skal bli mine kolleger til mandag liksom. Jeg prøvde å forklare dem min maniske oppførsel i hjemmet, så jeg tror de forstod. 

De klarte heldigvis å få Sarah til å sove i vognen også. Så hun sov når jeg kom. Det var helt fantastisk å se henne igjen, når hun først var våken. Hun ble selv så utrolig glad. Hun visste faktisk ikke om hun skulle gråte eller le. Hun var helt forundret og rørt. Åh, det var et utrolig sterkt øyeblikk for meg. Jeg gråt nesten selv jeg. Hehe. Det føltes som om vi hadde vært borte i en uke fra hverandre, så var det bare snakk om ...la meg tenke.. fire timer?! Haha, det var litt flaut. Det føltes lenger altså. Mye lengere!

Sarah i barnehagen. Veslejenta vår begynner å bli stor jo. 

Jeg har ikke blogget noe særlig i det siste. Jeg har egentlig mye å blogge om, men jeg orker rett og slett ikke. Akkurat nå er jeg helt utslitt. Det har jo vært mye i det siste, med tanke på innkjøring i barnehagen, jeg skal snart begynne i ny jobb og jeg jobbet jo igår kveld som vikar. Det tok litt kaka merker jeg, så nå venter jeg bare på at det skal bli "lov" til å legge seg. Sarah er nok veldig sliten selv. Det går bra i barnehagen, med tanke på Sarah. Idag var jeg der kun i 10 minutter på morgenen sammen med Sarah, så dro jeg. Sarah sov til og med i barnehagen idag. For når jeg kom, så sov hun. Var noen som spurte om barna MÅ sove i vogn i barnehagen, så ja. Ihvertfall i denne barnehagen. 

Jeg gleder meg helt vilt til å begynne å jobbe jeg. Det blir så spennende. De snakket om at de skulle melde meg opp på mange forskjellige kurs. Det er jeg så utrolig glad for. Jeg vil få mest mulig lærdom, slik at jeg kan bli flinkest mulig. Dessuten er det her et felt jeg brenner for. Gleder meg, gleder meg!

Ville bare oppdatere dere litt, slik at dere ikke tror det har skjedd noe fælt eller noe.

Skulle egentlig blogget om noe jeg fikk i posten her om dagen, men jeg har ikke fått tatt bilder. Kan ihvertfall skrive hvor produktene var fra. De var fra www.miljohjornet.no . Den nettbutikken bør du sjekke ut, for den er virkelig spennende. Nå har de også en skattejakt på gang i nettbutikken, og de gjemmer vekk paraplyer hver uke i nettbutikken. Den første som finner den får paraplyen. Bli med du også! Skriver mer om nettbutikken etterhvert. 

Nå legger jeg fra meg bloggen igjen, for jeg er så skutt at jeg nesten ikke skjønner hva jeg skriver. Så det så.

Ta ta ..

Hei hei! 

Var ikke noe blogging igår, og lite blogging idag. Har prioritert andre ting nå, så da blir det liten tid til dataen. Igår var første innkjøringsdag i barnehagen, og da var vi der i to timer. Alt gikk fantastisk bra. Sarah storkoste seg, og løp rett inn til andre barna med engang vi kom i gangen. Jeg rakk ikke å kle av henne en gang. Hun ble litt sutrete på slutten, og ropte mamma veldig mye. Da ville hun kose og bli bært. Da var hun veldig trøtt. To timer på en så morsom plass for en liten kropp er ikke enkelt. Det tar nok mye energi. I hele går etter barnehagen var hun kjempe trøtt, selvom hun sov bra på dagen. 

Idag har hun vært i barnehagen til halv to. Sondre var med idag, og vi reiste fra Sarah mens hun satt å spise. Hun brydde seg ikke engang. Jeg ringte de litt etterpå, og da var hun ute i sandkassen og koste seg. Hun hadde spurt etter meg to ganger, med en trist stemme. Men det hadde gått greit for det. De ringte oss igjen kl ett idag, og sa vi kunne hente Sarah hvis vi ville. For hun var umulig å få til å sove. Hehe, det visste vi jo. Hun spente hele kroppen, og ble stiv som en stokk i vogna. Det var ikke noen sjanse for å få henne til å sove der gitt. Hehe. Men med engang de fikk på henne klær, og lot hun være ute å leke så var hun blid som en sol. Jeg ser at hun elsker å være i barnehagen, og det er så godt. Men jeg så også at hun syntes det var veldig godt når mamma og pappa kom tilbake igjen. 

Nå ligger Sarah å sover her i sengen, så får vi håpe at hun vil sove der imorgen da. Vi krysser fingrene!

Det tar endel energi når det gjelder den innkjøringa. Det er på en måte innkjøring for oss begge, siden jeg skal jobbe der også. Jeg har også fått gjort endel husarbeid og tatt noen skippertak i noen kleshauger og sånn i det siste, så derfor har jeg rett og slett ikke giddet å blogge. 

Idag har jeg sagt ja til å jobbe på et bokollektiv innenfor psykiatrien, så jeg skal være vikar der. Merker at jeg har tatt meg litt vann over hodet ,siden jeg er litt utkjørt akkurat nå. Men men. Imorgen er det fredag, og fri ! Mandag er det full rulle for både meg og Sarah, for da er min første dag på jobb. Gleder meg!

Jeg gruer meg så sinnsykt til imorgen. For meg så er det kjempestort, en stor overgang i livet vil jeg si. Sarah skal faktisk innkjøres i barnehage. Hun har bare en 50% plass, men allikevel. Jeg er vant til å ha NESTEN 100% ansvar for Sarah, og jeg gjør det meste når det gjelder henne.Edit: Nå virker det som om Sondre ikke bidrar noen ting, men det gjør han selvfølgelig. Kom til å tenke på at det ikke virker slik, på måten jeg ordlegger meg. Det er bare det at Sondre må jobbe 100%, så han får ikke være like mye hjemme med henne som meg.

Nå skal jeg overlate ansvaret til noen andre, noen andre jeg ikke kjenner. Så onsdag, torsdag og fredag er innkjøringsdager for Sarah. Mandag starter det hele. Ikke bare skal Sarah i barnehagen, men jeg skal begynne på den nye jobben min. S K U M M E L T!

Jeg har rett og slett ikke klart å prate om det, at Sarah skal begynne i barnehagen. For det er liksom så rart. For et mammahjerte er det ikke bare bare å plassere barnet sitt i barnehage, ihvertfall ikke i begynnelsen. Jeg prøver å trøste meg selv med at jeg er ganske sikker på at Sarah kommer til å storkose seg med de andre barna. Det jeg håper på er at hun har det så gøy der at hun ikke vil hjem, for da er det et godt tegn. 

Det som også er positivt er at jeg jobber i barnehagen Sarah skal gå i, så jeg er der hvis det skulle være krise. Samtidig så gruer jeg meg til det å balansere min jobb og mammarollen. Jeg vet ikke helt hvordan det blir. 

Jeg håper det blir fantastisk for oss begge! Det er drømmen!!